Grimstad Unrated

10.47 - det perfekte tidspunkt

2011-12-17T15:58:00.001+01:00

I snart fjorten dager har en av mine batteridrevne klokker hatt litt problemer med å følge tiden.

Den kom til 10.47 en dag, og der stoppa den. Den tikker, men går ikke videre. Den kommer seg egentlig liksom aldri opp bakken til 10.59, og langt mindre ned igjen på den andre sida. Her om dagen stod jeg der på badet og så på den, og filosoferte.

Jeg har nemlig kommet frem til at 10.47 er den perfekte tid på døgnet.

På hverdager på formiddagen er 10.47 den perfekte tida fordi at du vet at nå er det sannelig ikke lenge til lunsj. Dette smutthullet i hverdagen hvor man kan lufte sine frustrasjoner og høre om arbeidskollegaenes hverdag.

10.47 på kveldstid på hverdager, vil si at du fremdeles har en time igjen av kvelden, og du kan virkelig gå inn for å få det beste ut av den timen som er igjen. Kanskje bare skru av TV-en, snike deg under dyna med en god bok?

I helgene er det annerledes. Våkner du kl 10.47, og du vet det er lørdag? Perfekt! Da har du sannsynligvis ikke barn, og du kan rett og slett bare sove videre hvis du vil det. Alternativt kan du lage en god frokost og spise sammen med noen du liker. Bor du alene er det den perfekte tid for å stå opp og dra tidlig på en kafe på lørdag eller søndag formiddag, før invasjonen av barnevogner virkelig slår til.

10.47 på kveldstid i helgene er også en perfekt tid. Skal du ut på byen og svinge deg er du sannsynligvis på et forspill med gode venner. Du har en flaske god vin, kanskje noen små brune ølflasker eller en fantastisk whisky. Gode venner, den gode samtalen, latteren sitter løst en time til. Tre timer til du er hjemme. Trygt forvart og vitende om at du kan sove helt til 10.47 på søndag.

Skulle du våkne 10.47 på søndag er dette sågar tidsnok til å nå søndagsgudstenesten for litt åndelig påfyll.

10.47 er der for deg, dyrk den.

Den perfekte ribba

2011-12-04T10:54:00.001+01:00

Den perfekte ribba. Digger du ribbe, altså svineribbe som er norsk tradisjonell julemat, her er min oppskrift på den perfekte ribba.

0. Forberedelser.
a. Lett: Kjøp ferdig krydra og skåret ribbe, eller hvis du kjøper den frossen, tin den først. Her nytter det ikke å mikrobølgetine en ribbe som er 8 cm høy og bånnfrossen. Du må tine den sakte. Dette tar ca et døgn, så ta den ut et par dager før. Det anbefales å tine den sakte i kjøleskapet, jeg legger den på benken dagen før, det holder. Hvis ribba ligger i kjøleskapet ta den ut en time før slik at den får romtemperatur før du legger den i stekeovnen. Dette gjelder for alt kjøtt som skal stekes, i panna eller ovnen. Skjær det obligatoriske rutenettet i svoren dersom dette ikke er gjort. Skjær i samme retning som beina ligger, da får du hele firkanter med svor.

1. Sett ovnen på maksimal temperatur.

2. Legg en tallerken opp ned i stekepanna, en stor, best resultat får du hvis tallerkenen er litt høy, slik at ingen deler av ribba ligger nede i væsken.

3. Legg ribba med svorsiden opp. Oppå talerkenen, selvfølgelig.

4. Tilsett væske. Her har jeg eksperimentert litt. Be om en kraft og billig rødvin på polet. Tilsett 3dl væske, halvparten vin, halvparten vann. Hvorfor bruker jeg vin? Interessant smak i kjøttet og sinnsyk god saus når fettet fra ribba har blanda seg med vinen og vannet. (Prøvde også med akevitt en gang, men dette blir for de mer spesielt interesserte.)

5. Ha aluminumsfolie over ribba og hele formen, det må være tett. Gi ribba god plass å ekspandere på under folien, den kommer til å bli minst 1,5 ganger så høy under dampingen.

6. Sett panna inn i ovnen, midt i ovnen, og senk temperaturen til 230 grader. Her skal den stå i 45 minutter.

7. Ta den så ut av ovnen, fjern folien og senk temperaturen til 200 grader og stek den videre. Hvis du har kjøpt tynnribbe, skal den nå stå i 1t 15min. Hvis du har kjøpt familieribbe skal den stå 2t 30min.

8. Skru av ovnen, men la ribba stå i 20min slik at saften setter seg før du skjører den opp. Du kan legge den under aluminiumsfolien for at den ikke skal bli kald.

9. Mens ribba hviler lager du sausen på fettet, rødvin og vann som er i bunnen av panna. Varm opp og sil av, og spe med maisenna, evt fløte avhengig av konsistensen.

10. Skjær opp server. Sprett en juleakevitt, i min familie er tilbehøret til ribba følgende: Lefse, surkål, rødkål, poteter, smør, ribbefett, medisterkaker, tyttebærsyltetøy, medisterpølser og innmatpølser.

Skål og bon apetite.

PS: Her skulle det vært noen illustrasjonsfoto, men jeg spiste opp ribba før jeg rakk å ta bilder. Neste gang...

Anti-blogg V: Apple Nano, en serie med skuffelser.

2011-11-21T16:47:00.001+01:00

For fem år siden kjøpte jeg en iPod Nano. Den første som kom på markedet, den vertikale, ikke touchmodellen. Jeg fikk først en, med inngravert navn, det kosta et par hundre ekstra og var litt fancy, det var en gave til meg selv, jeg syntes jeg fortjente det.

Etter en liten evighet kom den, jeg hadde den i et par uker, så røk skjermen på den.

Nesten ny, kun ligget i innerlomma på dressjakka, ikke en ripe på glasset eller bakstykket, nesten ikke brukt... Jeg sendte en skuffa mail til Apple-care. Det tok så en evighet... Til slutt fikk jeg en beklagelse fra Apple, de ville selvfølgelig rette opp i det, og jeg skulle få en ny Nano og et gratis Koss iPod-headset som plaster på såret.

Jeg takket jo til det, og ble glad for at Apple ville ordne opp og gjøre meg glad. Empati fra et stort selskap, tja, jeg tipper de bare satt der og telte på kronene og ikke ville ha flere skuffa kunder. Så tok det et par uker, så kom den nye Nanoen med budbil levert til døra.

Skuffelse. Feil farge og ingen inngravering. Ingen gratis headset. Sendte mail til Apple. Fikk svar om at jeg hadde kvittert ut for at jeg hadde fått begge deler da jeg kvitterte på budbilskjemaet. Klikka på Apple-care, sendte klage til forbrukerombudet, saken ble satt på hold, skulle få tilbakemelding fra Apple. Ingenting skjedde. I mellomtiden føkker batteriet på Nanoen opp, og holder etter kort tid kun lading i under en time. Batteriet var aldri den første Nanoens store side uansett. Ny mail til Apple. En liten evighet, og svaret var at siden jeg hadde ladet den i bilen (brukte alltid original-laderen), var garantien brutt, ingen retur, ingen erstatning. Overslag fra Apple, forventet kostnad for å bytte batteriet, ca 1000,-

Jeg la den i en skuff, i ren skuffelse. Den kosta godt over 2000,- med ladestasjon og alt, og var nå i praksis ubrukelig. Prøvde å glemme dette, etterhvert fikk jeg meg mobil som kunne brukes som mp3-spiller, like greit det. På X10 mini pro kan man spille musikk i åtte timer uten å lade.

(I etterkant har jeg hatt tre andre Apple-produkter og er egentlig ganske fornøyd. Stabile PC-er, både Macbooken og iMacen, selv om batteriet hele tiden er issuet med Macbooken også.

I går fikk jeg mail fra Apple.

Kjære iPod nano-eier

Apple har funnet ut at batteriet i iPod nano (første generasjon) i sværtsjeldne tilfeller kan bli overopphetet og utgjøre en sikkerhetsrisiko. Dettegjelder iPod nano-enheter som ble solgt mellom september 2005 og desember 2006.

Problemet har blitt isolert til én enkelt batterileverandør som har produsertbatterier med en produksjonsfeil. Muligheten for at noe skal skje, er liten, mensannsynligheten øker med batteriets alder.

Apple anbefaler at du slutter å bruke din iPod nano (første generasjon) ogfølger instruksjonene nedenfor for å bestille en gratis erstatningsenhet.

Merk: Dette batteriproblemet gjelder kun iPod nano (første generasjon) og ingenandre iPod-modeller.

Jeg ler, iPod Nano må være tidenes mest elendige Apple-produkt. Batteriet er tydligvis et vedvarende teknisk problem med denne spilleren.

Takk Apple for å rippe opp i gamle sår. Skal dere nå endelig gi meg et nytt batteri? Som dere burde for fire år siden. Hvor lenge varer i så fall dette batteriet? Og spilleren? Jeg er spent. Jeg leter i garasjen, tror jeg la den i en eske der, og glad jeg ikke kasta den når batteriet slutta å virke.

Men mitt viktigste spørsmål blir: Kommer jeg endelig til å motta det Koss-headsetet dere lovte meg?

Anti-blogg IV: Anti-kos

2011-09-18T02:50:00.001+02:00

Kos, smak på ordet, deilig høststemning inne i huset med stearinlys mens vinden og regnet uler på utsiden. Kos kan være mangt, og kos er viktig. Kos er viktig med venner, kos er viktig med familie og kos er viktig med den du elsker.

Anti-blogg. Det motsatte av kos må være ting du virkelig misliker.

Jeg misliker, la meg tenke. Jeg misliker å; Løpe etter bussen...

Kjenner du deg igjen? Du har dårlig tid, til jobben, til trening, til... du skal hjem og kose deg, du kommer rundt hjørnet litt sent og ser bussen på holdeplassen et par hundre meter lenger fremme. Du kan rekke det hvis bare... du løper.

Samtidig, i førersetet på bussen, en sadistisk bussjåfør. Mohahaha, hold it, hold it, hold it, wait for it... der kommer mannen løpende opp på siden av bussen, jeg lukker dørene og kjører avgårde.

2011-09-07T22:23:00.003+02:00

Hjelp, jeg har fått 38-års krise.

Kan enklest kurreres med en slik en.

Takk.

Anti-blogg III: Kald ihjelkokt blomkål

2011-09-07T12:34:00.002+02:00

Så over til noe helt annet. Anti-bloggingen fortsetter. I går spiste jeg fantastisk mat hjemme. Hot kyllingsuppe. Nam. Diggolainen. Det motsatte av god mat, må være vond mat.

Vond mat. Smak på det. Hva er det verste jeg vet? Hva er det vondeste i verden?

Blomkål!

I min barndom fantes det to typer blomkål. For lite kokt blomkål. Og tata! ihjelkokt Blomkål. Det verste er en slags kombinasjon; Nemlig... Kald ihjelkokt blomkål.

Knudrete snavlete vassen, uten tyggemotstand med ekkel konsistens og veik smak. Bah!

Anti-blogg II: En helt vanlig dag på jobben

2011-09-07T12:26:00.002+02:00

Therese blogget i går om en helt uvanlig dag på jobben, om hvor fantastiske kollegaer hun har og hvor morsomt det var å lage Hamsun med Kniv og Gaffel. Se her! Her kommer min antiblog, "En helt vanlig dag på jobben". (fotnote, dette er jobben min på et visst Kulturhus hvis lokasjon vi ikke skal røpe.).

1. De er kreative, flittige, morsomme og åpne for nye ideer. Til sammen har vi 3,8 årsverk med rare, kule og nye ideer. Og vi gjennomfører de (fleste)...

Vent litt, dette blir feil. Slik var det en gang, for litt over fem år siden, på min jobb. Morsomme dager, og de morsomste og mest kreative medarbeiderne du kunne tenke deg, Bjørn Tormodsvik, med sine pussige innfall, Audun Hørte, med sin lune humor og fantastiske festinnslag, Birgit Seljeseth, som forlenget livet mitt med et år hver gang vi arbeidet sammen, Linn, som kunne gi meg en klem og gjøre arbeidsdagen bedre. Alle har slutta. Vi var sju årsverk når jeg begynte her, nå er vi under tre. Vi ler ikke sammen lenger. Vi har ingen fester lenger. Det er lenge siden jeg virkelig har gledet meg til å gå på jobb.

2. Men vi har arbeidshverdag, det har vi...

Tipper en del mennesker gjerne misunner folk som jobber på en kino.

Jotakk, det skal jeg si deg, det er gøy. Vent litt, joda fremdeles er det gøy, fri tilgang på endeløs underholdning.

Hadde det ikke vært for frekke publikumere, respektløse barn og lav lønn så kunne det også vært skikkelig gøy.

Og popcorn! Trenger jeg si mer? Skjønner du hva jeg mener? Ikke? Popcorn, av de som sitter og teller pengene kalt "det hvite gull", men det er et helvete for de som vasker mellom forestillingene på en kino. Neste gang du er på en ungdoms eller barnefilm hvor som helst i landet hvor de selger popcorn på en kino, bli igjen til etter at de har slått på lyset.

I dare you.

Musikk ska byggjas utav gledje

2011-09-05T09:08:00.000+02:00

Jeg skal ha mitt første DJ Freesoul Experience på fredag 18. september på Cafe Galleri. Inspirert av Mikals skriverier på http://bekjennelsesskriften.blogspot.com/ tenkte jeg derfor på å skrive litt om noen låter som jeg tenker å spille.

DJ Freesoul (det er liksom meg) Experience skal være musikk du enda ikke visste at du likte, og kanskje musikk du allerede har hørt, men som du ikke helt vet hva er. Musikkstilen er ikke ny i forhold til hva jeg har spilt tidligere, det blir en fredagsblanding; Funk Soul Disco House. Det som er nytt er at alt av sjangermiksing er lov... Jeg er mildt sagt spent på mottagelsen.

Det beste må være å finne sanger hvor sjangerene mikses. Her er for eksempel en housemix av Donald Byrds Love has come around.

... og kanskje noen gamle gode saker, som Basement Jaxx? Ja, jeg vet, det er MYE annet som har kommet ut de siste åtte årene. Mye som kanskje er bedre, men jeg elsker å hente frem igjen låtene som du likte og som du har glemt.

Helt til slutt en sang som antakeligvis ikke kommer til å passe denne kvelden, men som jeg ikke får ut av hodet. Grensen mellom det geniale og det som ikke høres ut i det hele tatt er ofte veeeldig smal. Her er et eksempel på noe jeg ikke greier å bestemme meg for om jeg synes er overstadig genialt eller skikkelig ille

Er du spent? Velkommen skal du være.

Anti-blogg

2011-09-05T09:07:00.000+02:00

Liten aktivitet på bloggen det siste året, men det skjer stadig ting som inspirerer meg. I går startet Therese en ny blogg, se her!. I et humoristisk sekund sa jeg i går at jeg skulle starte en antiblogg. Jeg skal nå prøve å blogge om det motsatte av det Therese.

Spent på hva hennes første innlegg handler om? "Mitt nye favorittspill er... Scrabble".

OK, let's go. Jeg skal nå lage et innlegg om det motsatte. Det motsatte av favorittspill må være mitt verste spill. Det verste spillet jeg vet om er... (wait for it...) ... Master of the Movies.

Nå ble du kanskje overrasket? Tja, de fleste som kjenner meg vet jo at jeg kanskje er litt over gjennomsnittet interessert i film, og for eksempel rosa kategori i Trivial Pursuit er min favorittkategori siden så mange spørsmål er filmrelaterte... Så hvorfor er Master of the Movies det verste spillet jeg vet om?

Enkleste forklaringen er rett og slett vanskelighetsgraden. Spillet er et brettspill og ligner i utgangspunktet på TP. Så langt så bra. Jeg synes generelt sett at kunnskapsspill er morsommere enn spill hvor man kjører på med terninger og ren flaks. (fotnote: Nå vil du kanskje arrestere meg og si at mitt kjære Ludo er basert på flaks, men her må jeg atter arrestere og si at Ludo er bygget på strategi, djervt mot og offensiver. Anyway. Nok om det, dette innlegget skal handle om Master of the Movies...)

Vanskelighetsgrad tenker du og flirer. Jasså, så den godeste faktamester innenfor film får problemer. Men hvem ville vel ikke? Sjelden jeg treffer folk som har detaljkunnskap om f.eks. hvilken Bruce Sprinsteen sang er med på soundtracket til Jerry Maguire. Fasitsvar: "Secret Garden". Jeg har hørt mye på the boss, er vel ingen blodfan men en av mine første kassetter var faktisk Born in the USA, og jeg har vært på to konserter med mannen. Sangen Secret Garden? Nope, kan ikke si jeg kjenner til den. Jeg har også sett filmen Jerry Maguire ca fem ganger uten å legge spesielt merke til den. OK, så kanskje ikke alle spørsmålene er like vanskelige?

På samme kort er dette de tre andre spørsmålene: Hun spilte Kimberly Wallace i "Min beste venns bryllup", Nevn 4 av de 6 originale Monty Python-herrene, og et filmsitat som er så langt og vanskelig at jeg ikke gidder å gjengi det her. Fasitsvar: sjekk sjæl på imdb.com

OK, så er jeg en litt dårlig taper, men jeg taper heller i et spill som er bra. Master of the movies kunne vært et bra spill, men de måtte gjort det enklere slik at flere kan delta. Dessuten er spillet rett og slett bare oversatt til norsk, jeg gjetter fra engelsk, ettersom så og si alle filmene det er hentet spørsmål fra er amerikanske. Ingen spørsmål fra norsk film i det hele tatt.

Så helt til slutt, kunnskapshungrig som jeg er; Jeg har funnet ut en morsom ting med Master of the Movies, og det er at man til stadighet lærer funfacts jeg å lese fasitsvarene. Et eksempel sa du? Hvilken superstjerne skapte i 1997 skandale da han ble stoppet av politiet med en priostituert transvestitt i bilen? Fasitsvar: Eddie Murphy.

Winning A Battle, Losing The War

2010-07-09T13:48:00.001+02:00

Even though I'll never need her,
even though she's only giving me pain,
I'll be on my knees to feed her,
spend a day to make her smile again
Even though I'll never need her,
even though she's only giving me pain
As the world is soft around her,
leaving me with nothing to disdain.

Even though I'm not her minder,
even though she doesn't want me around,
I am on my feet to find her,
to make sure that she is safe and sound.
Even though I'm not her minder,
even though she doesn't want me around,
I am on my feet to find her,
to make sure that she is safe from harm.

The sun sets on the war,
the day breaks and everything is new...

Shit!

2010-01-07T15:22:00.001+01:00

Jeg har jo ikke blogget noe i 2010.

Sånn.

Da var det gjort!

Mango Chutney Chicken

2009-11-05T16:01:00.003+01:00

En form, nok til en to tre fire personer avhengig av mye!

3 kyllingfileter strimles og stekes

1 rød paprika
1 grønn paprika
1-2 røde løk
Strimles og stekes lett

1 pk fløte
1 pk creme fraiche
0,5 gl mango chutney
1-3 ss sambal oelek (Eller Garem eller tilsvarende krydder!)
Vispes lett sammen

Stekes i 225 grader til det er ferdig, sjekk etter 20min på kyllingen, den skal være gjennomstekt, grønnsakene møre og sausen tykk.

Krydder og chutney finnes i forskjellige styrker, tilpass etter besøkende.

Du kan bruke fiskefilet istedenfor, omtrent samme steketid.

TV! TV-vaner! Rutiner! Ny TV-serie!

2009-11-04T02:39:00.004+01:00

OK, her kommer bekjennelse nummer en: Jeg ser altfor mye "TV". Om sommeren drikker jeg for mye øl, om vinteren ser jeg for mye TV. Når jeg skriver TV i anførselstegn så kommer det av at jeg faktisk ser mindre og mindre på faktiske TV-programmer, og da mener jeg ting som går på TV når de faktisk går på TV. Jeg ser mer og mer på programmer på internett. iTunes lanserer snart sitt programtilbud til europa. Da tenker jeg å sende TVen min til de evige jaktmarker for godt.

Den gode(?) gamle måten å se på TV er over. Jeg ser nytt på nytt på tirsdager. Jeg ser serien som enda ikke eksisterer i Norge (hvorfor vente?), og de programmene som jeg før satte av tid til, som Lydverket, vel, de er for det første ikke så viktige lenger for meg. Dessuten ligger de helt flunkende gratis tilgjengelig på NRKs nett-TV. Uten at man må betale lisens. Lisens suger, lisens er en illusjon, mer om det en annen gang!

Fraværet av en bedre fast halvpart i livet mitt de siste fire årene har gjort meg fri fra alle konvensjoner om hva som må gjøres og til hvilke tidspunkter. Ingen forteller meg når jeg f.eks. må rydde og vaske klær og andre kjedelige ting. Det gjør at livet fort blir litt opp/ned i forhold til hva det var i gamle dager. Før var underholdning noe man gjorde mellom de kjedelige tingene. Hverdagsrutinene måtte ha hovedfokus. Sånn er det å tilpasse seg "de andre", om de er samboer, kjæreste eller bare roomies. Når du står helt fritt blir det motsatt for min del, og jeg nyter det.

De kjedelige rutinetingene gjøres mellom underholdningsinnslagene. Istedenfor å se en episode av Heroes som går på TV mens vasken står på blir det heller til at du setter på vasken mellom to episoder av Heroes. Det handler om prioriteringer, som jeg alltid har sagt. På den andre siden føler jeg at jeg når over mer, det er en merkelig tanke, men jeg får liksom gjort tingene mer effektivt når de må skje fortere.

Det nyeste om dagen er Flash Forward. Kommer vel snart til en skjerm nær deg. Det er en ABC-serie så den dukker nok opp på TV3 snart. Serien minner i stilen litt om Lost, Dexters, Life on Mars, Heroes og en bunch andre serier jeg liker, evt har likt. Når jeg sier har likt så kommer det av at jeg ofte digger første sesongen av en god serie. Gode eksempler på dette er Lost og Heroes. Etter en knakende spennende god førstesesong virker det ofte som om TV-selskapene er livredde for å miste seere og vrir alt mulig ut av det, og ofte kommer det elendige andresesonger. Alt for mange twists and turns i historien gjør det kanskje i utgangspunktet tynne plottet skjeleløst og jeg mister interessen. Det finnes unntak. Sopranos og Entourage har holdt seg bra gjennom seks sesonger og er fremdeles like bra. Ti sesonger med Seinfeld var vel med ytterst få unntak meget bra!

Litt mer om Flash Forward? Eller FF som den kalles. Vel, plottet er at alle i verden svimer av et par minutter og ser hva som skjer et halvt år inn i fremtiden. Hovedpersonen er en FBI-mann som leder etterforskningen på hvorfor dette skjer. Det er selvfølgelig noen mørkemenn involvert, som i Lost, og det spinner seg rundt sjebnene til mange forskjellige personer, som i Heroes og Lost. Jeg har sett de tre første episodene i kveld, og likte det meget godt. Serien er en kanalkiller i USA og hadde fler seere enn survivor som har hatt alle seerne over hele kontinentet de siste tre årene! Anbefaler deg å ta en titt!

Uskyldige Halloween-filmer.

2009-10-30T20:08:00.003+01:00

Halloweenfilmer? Uskyldige? Jeg foretrekker de morsomme.

OK. Fyr opp videospilleren, hent frem VHS-en med Michael Jackson. Evt last den ned (legalt!) fra iTunes. Ta den lange versjonen, ikke bare videoen, men altså filmen, det er den som er sånn ca 20 min lang!

Pressing nummer en er selvfølgelig Ghostbusters. Eighties chic og med mye morro for barn i alle aldre. Hopp over film nr to og kom det ikke en treer en gang(?). Huff, men den originale er saken! Har du dårlig tid, se bare musikkvideoen med Ray Parker Jrs legendariske temasang. Fremdeles en slager på dansegulvet...

Når vi først er i åttitallsretro-hjørnet, hvem husker vel ikke Beetlejuice fra 1988. Ikke? Nettopp... Beetlejuice er dessverre glemt. En svart komedie om livet etter døden, regi ved Tim Burton, men langt fra hans mørkeste filmer. Skremmer kun vettet av de aller yngste. Michael Keaton (også kjent som Batman under Burtons regi) gjør et uforglemmelig spøkelse med god moral.

Deretter gjør en dobbel Burton med Corpse Bride! Styr langt unna norske versjoner, du vil jo selvfølgelig ha originalen med stemmene til Helena Bonham Carter og Johnny Depp. Nerdefact: Filmen er laget med Apple Final Cut Pro og inneholder over hundre og ti-tusen enkeltframes i stop-motion. Cirka dobbelt så mange som Flåklypa Grand Prix! Det finnes også to "oppfølger-filmer" og selvfølgelig A Nightmare Before Christmas, som handler om Halloween. Nok morbid Burton?

Så over til noe helt annet, og en smule mer tøysete. Addams Family! Basert på en tv-serie fra 60-tallet og et skuespill fra 70-tallet finnes det hele tre forskjellige innspillinger av the Addams Family. The Addam Family og Addams Family Values (som er en slags oppfølger). Styr unna TV-serien fra 2003, den suger. Debutfilmen til Barry Sonenfeld, som ellers er kjent for Get Shorty... Addams familie er fylt med makaber og eksentrisk humor. Se opp for den derre hånda som dukker opp overalt...

Nåvel, så til noen favoritter i retro-skremmebølgen. Vi tar Army of Darkness. Sam Raimi, som for tiden jobber med Spiderman IV og en nyinnspilling av Evil Dead, var i sin tid en skrekksplatter verdensmester. Bruce Campbell var hans stjerne, og senere en av verdens beste og mest underbetalte B-skuespillere. Handlingen? En mann kommer tilbake til 1300-tallet og må kjempe med dauinger for å komme tilbake til sin egen tid, eller noe sånt. Legger også til at Sam har produsert bl.a. amerikanske The Grudge og Bogeyman, hvis du vil ha det skikkelig skummelt. Hans siste film på norske kinoer Drag Me To Hell er også verdt å få med seg.

Vel, ingen vei utenom, la oss avslutte med Halloween da. Den første filmen altså. Ikke nyinnspillingen, for guds skyld! John Carpenter het mannen og han var en djevel i kanskje spekulativ skrekk på 70-tallet. En psykotisk morder rømmer inn i skogen og prøver å avlive uskyldige tenåringer. Filmen har inspirert alt av norsk villmarksskrekk og en bølge av etterligninger og ikke minst parodier (Scary Movie en til ørten...). Jamie Lee Curtis første film. Produsert som en idie-film, altså uten stort budsjett, men fylt av gode detaljer.

Lykke til. Skulle du ikke få sove etter denne listen, se ikke filmene.

2009-09-11T13:23:00.003+02:00

Gleder du deg til filmhøsten?

Mange godbiter kommer i ukene fremover. Jeg har plukket ut tre utvalgte godbiter, her kommer trailerene.

JENTA SOM LEKTE MED ILDEN
Film nummer to i filmatiseringen av Millenium-triologien. Er den like bra som den første er dette en innertier. Norgespremiere fredag 18. oktober.

SURROGATES
Science Fiction med Bruce Willis. De som husker Femte Element fra nittitallet vet at den kombinasjonen kan bli meget bra. Norgespremiere 2. oktober.

2012
Ny verden-går-under-med-et-smell-film med veldig imponerende spesialeffekter. Norgespremiere 13. november. Gleder oss.

God filmhøst folkens!

Fangene på loftet...

2009-09-07T00:56:00.004+02:00

Jeg har blitt fanga på loftet med Mikal og Aleksander. Sjekk ut videoen.

Spotify snart på dunken?

2009-09-02T00:20:00.002+02:00

Jeg elsker Spotify. En enkel måte å ta med seg sin egen platesamling rundt i verden uten å betale et rødt øre for det. Imidlertid sliter firmaet big time med cash flow om dagen, for til tross for millioner av brukere er det fremdeles under en prosent av disse som til nå har valgt å betale for tjenesten. Dette fører til at til tross for at selskapet er verdsatt til 1,5 milliarder kroner tapte de 28 millioner i 2008. Dette fører igjen til minimale utbetalinger til de plateselskapene som eier rettighetene til materialet.

Dagbladet.no har tidligere skrevet at etter 55 100 avspillinger av de mest populære låtene deres mottok det norske plateselskapet Racing Junior kun 19 kroner fra Spotify. Eller 0.000344 kr pr avspilling! Det lønner seg med andre ord IKKE å ha sangene tilgjengelig på Spotify for de mindre plateselskapene. Selger de en plate på iTunes er utbetalingen større!

Se Dagbladet.no's omtale av saken her: http://www.dagbladet.no/a/7911201/

Hva skjer nå da? Enten oppkjøp. Antakeligvis av en av de store aktørene (Google, Yahoo!), eller at Spotify går over til en ren pay site. Eller selvfølgelig konkurs. Når jeg tenker på det er jo ikke 99kr/mnd stort å betale for all musikken som er tilgjengelig på Spotify. Oppfordrer herved alle som leser dette til å tegne premium abonnement i dag.

Blogg out

2009-09-01T15:07:00.002+02:00

Jeg har tydeligvis ikke så mye å blogge om, derfor blogger jeg om det, tydeligvis inspirert av en annen kjent person her i Grimstad som blogger.

HÆLJ. Folkelig på Fevik, del 2. Neida. Hadde det kjekt x 1000 med jobben på Strand i helgen. Spilte i et bryllup. Kan det ha vært rundt 70 gjester? Mye bra folk, og en del Amex Platinum. Hehe. Hyggelig vertskap, og alle som var der. Fikk en del ønsker som jeg aldri hadde tenkt på, men heldigvis hadde jeg lånt et program som heter Virtual DJ og kunne derfor hente frem 99% av låtønskene på stedet. Hadde nemlig med meg den eksterne harddisken med alle sangene. Det å kjøre MP3 istedenfor CD-er er faktisk veldig bra. Befriende, og en aldri så liten forbannelse. Det er kjekt at man kan ha med seg så utrolig mye musikk. Potensialet for kvelden og hvordan du kan tilpasse den etterhvert er ufattelige. Forbannelsen ligger i at når folk ønsker å høre Bon Jovi så kan man ikke lenger si: "Nei, den har jeg ikke med i dag"... Tror jeg kommer til å gå for en oppgradering til Serato i nærmeste fremtid. Har hørt både fra Carsten Hammarstrøm (DJ CH, DJ Funkfisk), Roland Lifjell, DJ Jo Herrman og Mikal (DJ Go'Fot) at det er fremtiden... :)

Har forresten et par Denon DN-3500S til salgs...

Fredagen var forresten veldig festlig. Hvis vi tar utleggene til øl, taxi fra Strand, og alt det andre som skjedde i løpet av helgen mot honoraret fra det bryllupet så har vel helga akkurat gått i null. Brukt like mye som jeg har tjent. Javel, det er nå godt da at det kommer flere slike jobber i fremtiden også.

Tror jeg hooker opp DJ-utstyret nå og spiller litt for naboene. Vi blogges.

Giulty Pleasures 2 - Bananarama - "Venus"

2009-08-26T20:24:00.002+02:00

Jeg sitter i dag og ser gjennom en del CD-er til en DJ-jobb jeg skal gjøre på lørdag. Bryllup for 40 gjester. Musikken som er bestilt er ikke spesifik, men vi har landet på en blanding mellom 70-, 80- og 90-tallshits, ispedd litt Pokerface og lignende. Vel, gledelig nok, jeg kom over noen av de første åttitalls CD-ene jeg brant når jeg var DJ på Luftslottet i 03. En av sangene der er en sang jeg har likt veldig godt siden jeg hørte den for første gang på Ti i Skuddet en gang på midten av åttitallet, Bananarama med deres hit "Venus"!

Litt historie følger. De tre jentene i Bananarama møttes på London Fasion College en gang på slutten av syttitallet, og hadde to ting felles; interesse for sminke og dansing. At en av de tre ikke var helt halvgal til å synge gjorde de raskt til et undergrunnsfenomen på Londons nattklubber. Ingen av de tre har noengang kunnet spille et eneste instrument, så det er neppe noen hemmelighet at all musikken deres var playback.

Etter et par år med coversanger ble de ved en tilfeldighet underholdningen i Paul Cocks bursdag (eks-trommeslager i Sex Pistols). Kort versjon av en lang historie, han fikk de produsert og utgitt. Et par sanger på midten av hitlistene og jobbing som backingband (altså koring...) fulgte.

I 1986 begynte samarbeidet med den britiske superprodusentduoen Stock, Aitken og Waterman (SAW). "Venus" var opprinnelig skrevet for gruppen Shocking Blue, et 70-talls disko HI-NRG-band, men det er i SAW-soundet fremført av Bananarama at den ble en verdenshit.

Catchy åttitalls tyggegummi-pop med syttitallsdisko-inspirasjon er sjangeren vi ville plassert SAW under i Kazoo. SAW produserte også bl.a. Rick Astley, Samantha Fox, Kylie Minouge, Mel&Kim og Dead or Alive. Likheten mellom disse tre artistene ligger i soundet og relativt lett å finne selv med utrenede ører. Lette synther, diskorytmer med trommemaskin og pene mennesker (med variabelt talent), der har du oppskriften SAW brukte på alle sine åttitallshits. Det er kanskje litt kitsch i dag? Ikke rart vi kaller det guilty pleasures... Men morro er det, og dansbart? Javisst.

Dagens video ser du her: http://www.youtube.com/watch?v=Kbw8CJFJwcI

Hvorfor skal den fordømte sangen være så ufattelig catchy?

2009-08-25T21:31:00.003+02:00

Liker jeg Lady Gagas Poker Face? Nei?! Definitivt!? Tja, men Morten, du sa jo at du den i fjor? Tja. Første gang jeg hørte låta, før den ble ordentlig kjent, når dere andre kissed a girl and liked it... Da. Da likte jeg den. Det er faktisk ikke noe jeg sier fordi jeg vil vise at jeg har så utrolig peil på musikk, eller fordi jeg ønsker å være en DJ med stor kredibilitet. Jeg spiller ting i et grenseland mellom hva jeg liker, hva du liker, og noen gang skal det sies, ting som kun jeg liker... Men, som delvis fast DJ på et av byens bedre etablissementer må jeg innrømme at jeg er lei, meget lei av at alle skal hele tiden spørre etter den samme sangen. Lei, men kanskje mest fordi at folk som ber om sanger alltid har så ufattelig dårlig fantasi.

Ikke nødvendigvis dårlig smak, vel, ikke alltid dårlig smak iallfall. La oss ta et veldig godt eksempel: Michael Jackson. Forresten, han er død... Hva er den mest etterspurte sangen? Billie Jean. Lei, lei, lei.

Ja, Billie Jean er en fin sang, men egentlig ble den utspilt på dans(k)ebåten en gang på midten av åttitallet. Du som er 26 i år kan kanskje få mora di til å innrømme at du ble unnfanget på en svett lugar på Holger Danske mellom Oslo og København mens hele båten vibrerte til Louis Johnsons historiske basslinje en gang i begynnelsen av 1983.

Det er veldig greit å spørre etter Michael Jackson, men vil du være kompis så sjekk ut en av de 83 andre sangene han har laget, og kom med gode ønsker. Bad, Beat It, Black or White, Dirty Diana, Dont Stopp Till You Get Enough, In the Closet, P.Y.T., Rock With You, Smooth Criminal... Listen er lengre... Listen er lengre...

Tilbake til Poker Face. For å putte mer ved på flammene, her er et utvalg versjoner som er verdt en lytt.

Youtubes fineste Poker Face? http://www.youtube.com/watch?v=iFiVffjOZmw&feature=channel.

En av de kuleste låtene som bruker temaet? http://www.youtube.com/watch?v=KJ9pl4sKC3c.

Den mest personlige remixen fra et band som har frontfigur på Grimstad? http://www.youtube.com/watch?v=g3WO8sJe6dw

Den jeg kommer til å spille neste gang noen spør etter sangen på Galleri? http://www.youtube.com/watch?v=OJCZBCe_NLc&feature=fvw

Den med mest følelser? http://www.youtube.com/watch?v=nwdXnlvUe3I

Til slutt en versjon som slår to irriterende requests i samme smekk: http://www.youtube.com/watch?v=qUdty7OdHlQ

Da var vi ferdig med den sangen en gang for alle. Gravøl på Cafe Galleri fredag 18. september. Be there, be square.

Rødehavet, dødehavet... Egeerhavet? Hva er hva?

2009-08-25T20:44:00.002+02:00

Satt på telefonen med min bror, og i forbindelse med planleggingen av min fremtidige verdensturne kom vi inn på den evinnelige diskusjonen om hvilket hav som ligger hvor og hvorfor navnet er som det er.

La oss ta de som vi kommer på de sa jeg og flekket opp en browser, inn på Google Earth, men det viste seg fort at jeg egentlig ikke hadde peiling på hva disse havene heter på engelsk, så her kommer en liten oversikt som jeg i dette øyeblikket sender på faks til bror.

Rødehavet, Red Sea, ligger mellom afrikas østkyst (Eritrea, Sudan, Egypt) og den arabiske halvøya (Saudi-Arabia, Jemen, Jordan).

Dødehavet, Dead Sea, al-Bahr al-Mayyit, ligger mellom Israel, Jordan og Vestbredden, 422m under havet!

Egeerhavet, Egean Sea, en del av Middelhavet, ligger mellom Tyrkia, Kreta og Hellas.

Blogg på...

2009-08-20T16:03:00.002+02:00

Sitter her og leser litt blogger og facer litt. På jobb. Har jeg lav arbeidsmoral? Nei, egentlig ikke. Alt materiellet for uken er laget. Hjemmesidene er oppdatert... Holder egentlig på å legge inn en digitalfilm på serveren. Så nå sitter jeg og ser på en USB-kopiering. To hundre og ørti giga byte med etter og nuller som går over en syltynn kabel USB-kabel. Akkurat som på film er det en statusbar som saaakte kryper mot hundre prosent. I am done, da kan jeg gå hjem for dagen. I det jeg løper gjennom mine venners blogger som i større eller mindre grad er oppdaterte lyser det mot meg: Logg på! javel, på tide å få utløp for egne tanker og meninger.

Studiestartfestivalen, som jeg skrev litt om tidligere er i god gang. Fikk ikke med meg Postgirobygget, men de som leste den forrige bloggen (og anmeldelsen) min av bandet vet hva jeg mener om det. Ikke var jeg på konserten heller, men de som var der sa at det var som vanlig veldig bra. Bra gjennomført på en solskinnsdag med andre ord.

Dag to hadde jeg derimot mer forhåpninger til. Bandet het Cyaneed, og trøkka til fra første tone. Veldig bra i bunn og grunn. Norsk rock, litt som Raga Rockers følte mange. Eneste er at de er rimelig ferske, så når sang nummer tre handlet om hva som gikk på TV, så følte jeg vel egentlig ikke at bandet hadde nok materiale til å fylle en hel konsert. Vi gikk ut og tok noen øl under konserten. Hyggelig å snakke med folk man ikke har sett i hele sommer.

I går fikk jeg også med meg revyen Potiter i form. Overraskende nok mye morsomt, selv om målgruppen er i bunn og grunn litt mer voksen. Morsomme poenger som man lett trekker på smilebåndet, men Aleksander Rybakk-parodier har vi vel i bunn og grunn fått nok av nå?

Under mottoet sitt ikke hjemme og grin var jeg ute på byen etterpå og tok en titt på Pøbræse. God stemning, men det setter sine spor når 400 mennesker har vært gjennom et utested på to timer. Gutta i bransjen synes det er kult å ha mange nye studenter innom, men noen av de yngste merker man fort ikke greier å oppføre seg. Trash. Voks opp, sier jeg. Blir spennende å se hvordan det går med utelivet i vinter, hva slags studenter som kommer.

Nå er innlastinga på 89%. Tror jeg stikker opp til Mikal og spiser pai. Vi blogges.

Og til sist, en kul liten ting... På bloggen til Mikal (http://bekjennelsesskriften.blogspot.com/), har han lagt opp en kjekk liten funksjon som heter "dagens hete blogglåter". Sjekker ofte innom her for å hente inspirasjon både for spillejobbene (DJ) og til radioprogrammet vårt (Kazoo på Studentradioen i Grimstad http://www.studentradioen.com/.)

Guilty pleasures 1 - Genesis - "I Can't Dance"

2009-08-19T08:58:00.002+02:00

I forbindelse med det nye radioprogrammet "Triangel - Vi Spiller Der Kazoo Nekter" vil vi starte en serie som heter "Guilty Pleasures - Det Kompisen Din Ikke Vet At Du Hører På".

Vi starter med Genesis' hitlåt fra 1992 - I Can't Dance. Låta var den andre singelen fra deres Album "We Can't Dance" som kom det året. I Can't Dance gjorde det skarpt på hitlistene, dens beste plassering var syvendeplass på både amerikanske og britiske topp 20-lister.

Sangen er en ganske bluesaktig og enkel affære. Mener å huske at det er ca 4 akkorder som gjentas om og om igjen. Teksten handler om overfladisk jetset-liv, men det morsomste med hele affæren er når Phil Collins parodierer Michael Jacksons "Black or White" i musikkvideoen. Anbefaler alle å sjekke ut http://www.youtube.com/watch?v=hGI2d31M7Ns - ca 4:10 ut i videoen.

Catchy, enkel og med en selgende musikkvideo: I Can't Dance er første guilty pleasure!

Radio til folket

2009-08-18T00:40:00.001+02:00

Kazoo, mitt og Aleksanders fantastiske og undervurderte radioprogram på studentradioen i Grimstad startet opp igjen i dag. Kazoo er vårt ambisiøse hjertebarn. Vi legger sjelen i et bra program, og stilen føler vi er litt som Lydverket. Lydverket er jo egentlig ingen skala å snakke om, vi er jo bedre ;).

Det som var gøy med dagens sending var at studioet var utendørs under studiestartfestivalen på HiA. Vi satte lytterekord, skal vi anslå at iallfall 200 mennesker kan ha hørt på?

Mikael, nå må du snart kjøpe større lisens til radioen.... ;)

Forlater du kinosalen slik du ønsker å finne den?

2009-08-11T18:14:00.002+02:00

Forsøpling av vårt fellesrom har i det senere sjokkert meg, jeg synes det blir verre og verre. (Er jeg i ferd med å bli en gammel grinebiter? :) ).

Jeg jobber på Grimstad Kulturhus, og en av arbeidsoppgavene er å rydde mellom filmene. Misforstå meg riktig, jeg elsker jobben min. Den er underbetalt, javel, men det er jo utrolig mange morsomme og mangfoldige arbeidsoppgaver på en kino, og noen kjipe.

Ryddingen er definitivt en av de kjipe. Joda, du som kinogjenger kan være uheldig å for eksempel miste popcorn-esken din på gulvet i det du skvetter på en skrekkfilm, jeg skjønner den. Men jeg har null niks tro på at det er det som har skjedd i de fleste tilfeller. Se bildene, døm selv!

http://www.facebook.com/album.php?aid=112112&id=551646038&l=7ce8dc71e5

... og slik er det overalt. Togperronger, bysentrum, langs E18, rasteplasser; er det ingen som bryr seg?

Neste gang du går ut av kinosalen, TA MED DEG SØPLA DI!

Grimstad i dag er...

2009-08-11T06:21:00.002+02:00

Grimstad i dag er kjølig, men boligmarkedet er hett.

Vi stakk og sjekket ut et nytt hus, som viste seg å være en veldig stor skuffelse.

Hvem i alle dager kommer til å legge 1,3 millioner i et hus som er en potensiell katastrofe oppussingsmessig; Dårlig el-anlegg, bad fra 70-tallet, råte og fukt, svikt i gulver, en kjeller som ikke kan inspiseres da den er stuet full av ved, et tak med mistenkelig innerkledning og et nabolag du kanskje ikke er så interessert i?

Med en prislapp på 600.000 kunne huset trengt en oppussing for 500.000 (nytt bad 150.000, nytt tak 100.000, utbedring av diverse forfall 250.000), og selvfølgelig blitt en perle.

1,6 millioner er hva et slikt hus skulle kostet når det var tipp topp, men når man ikke tjener noe på å kjøpe det og så pusse det opp hvorfor skal man gjøre det? Det er tross alt ikke mer enn 80 kvm i praksis. Da trengs det to handyhunks, ikke to party DJs. Boligmarkedet i Grimstad er en katastrofe. Det er pressområde om noen er tydeligvis interessert i å gi mer enn hva som sunt er.

Vi går videre i markedet og går inn for rekkehus i utkanten i morgen.

Den store testen, as seen on Bekjennelsesskriften

2009-06-18T00:38:00.003+02:00

Jeg lette nettopp etter en sang som jeg visste Mikal hadde blogget om for en stund siden og kom over denne "testen". Han oppfordret andre til å besvare det samme, så siden livet mitt ikke har mål og mening (ikke ta det for bokstavelig), tok jeg meg tiden til å besvare den. Sender samtidig utfordringen videre til de som leser dette.

Varmt på jobb

2009-05-31T19:17:00.003+02:00

Kom på jobb "litt sliten" etter en fantastisk bra fest og påfølgende nachspiel hos Mikal i går, se bildene på facebook.

Det var 23 grader på maskinrommet allerede før jeg startet. Noen hadde skrudd av air condition anlegget i går kveld når de gikk fra jobb.Inne på ca 20kvm står det tre store og tre mindre projektorer, på til sammen tyve tusen watt! Når maskinene går står de og blåser ut varme tilsvarende fem hundre førti watts lyspærer, eller førti store panelovner!

Uten air conditionen på stiger temperaturen med rundt en grad per time. Jeg tror rekorden er over 30 grader på varme sommerdager. Ikke rart at vi sitter mye på utsiden og spiser is om sommeren. Heldigvis kjører vi helautomatiske anlegg, så vi er trenger jo ikke å være der oppe mer enn ti minutter om gangen, men når du må skifte t-skjorte hver gang du har skiftet film, da er det sommer.

Vi har varme maskinrom, varm saft og dårlig med besøk. Deilig!

Jeg har fått satt på aircondition-anlegget og satt saften i kjøleskapet. Da mangler det bare at folk kommer på kino. To stykker på Star Trek og ingen på Engler og Demoner, herrrlig at folk prioriterer sol og sommer foran kino, sånn er det bare. Blå himmel så langt øyet kan se. . Sjekket yr.no, ypperlig kinovær igjen mot slutten av uken, passer bra med premieren på den nye Terminator Salvation som kommer på fredag!

Vi sees på kino når sola forsvinner!

Melke kua fra Venus

2009-05-14T16:03:00.002+02:00

Her om dagen kom jeg på den glimrende boken Menn er fra Mars, Kvinner er fra Venus. Jeg la den i kassettspilleren og hørte på lydboken. Boken er en slags terapibok som forklarer forskjellene mellom menn og kvinner og hvordan disse forskjellene er avgjørende for eksempel når menn og kvinner krangler... eh, jeg mener konverserer. Anbefales både for romatiske nyforelskede og bitre nyskilte. Nok om det. Etter å ha lest... dvs hørt på lydboken gikk jeg inn på amazon for å se hvilke andre bøker forfatteren Gray har utgitt. Her fikk jeg meg en god latter.

Har du gjort en god hitlåt er det lett at den neste hitlåten ligner den forrige. Det såkalte Marit Larsen-fenomenet... John Gray skrev altså Men Are from Mars, Women Are from Venus i 1992. Den ble en internasjonal bestselger. Les den, forstå det motsatte kjønn. Gray var sulten på mer suksess og skrev året etter: Mars and Venus on a Date! OK, hehe. Tjente vel litt mer penger. Tenkte han var en god forfatter, og skrev en bok til: What You Feel You Can Heal og deretter Men, Women and Relationships... Vi ser en gjennomgående sjanger i bøkene hans. Men de to siste bøkene solgte ikke like godt. Så hva gjør du? Go back to your roots.

Neste bok heter derfor: Mars and Venus in Love. Mars og Venus er tilbake i tittelen, og salgstallene er opp igjen. Gray har funnet formelen. I de neste årene følger derfor titlene:

Mars and Venus Together Forever: A Practical Guide to Creating Lasting Intimacy
Mars and Venus in the Bedroom
Men Are from Mars, Women Are from Venus Book of Days
Mars and Venus Starting Over
Children Are From Heaven
Practical Miracles for Mars and Venus: Nine Principles for Lasting Love, Increasing Success, and Mars and Venus in the Workplace
Truly Mars & Venus

OK, konseptet funker. Men temalogien menn, kvinner, samboerskap, ekteskap etc er litt oppbrukt. Antakeligvis er Gray veldig godt vant, og han tenker: Hmmm, jeg må finne noe nytt tema. Folk er opptatt av, skal vi se... Kjærlighet... Sex... Hmmm. Hva annet... Ah! Eureka. Jeg vet det, min neste bok skal selvfølgelig være: The Mars & Venus Diet & Exercise Solution.

... og den solgte også meget bra!

Jepp, ser frem til flere Mars og Venus titler fra Gray i fremtiden.

Når kommer Mars mekker bil, Venus steller hjemme?

Postgirobygget, et gjensyn med 90-talls høyskolerocken

2009-01-24T18:56:00.002+01:00

Bandet Postgirobygget gjestet Grimstad i går, og avisens utskremte reporter var selvfølgelig tilstede i år, som i fjor og årene før. Postgirobygget i Grimstad i Januar er (og kommer til å bli?) en slags markering av åpningen på vårsemesteret ved Luftslottet.

Gårsdagens konsert var en oppvisning i rutine. Bandet kommer på scenen omtrent til annonsert tid, og den fullsatte salen kommer fort i stemning etter et par gode gamle PGB-klassikere. Det er ikke på grunn av sceneshowet du går på PGB-konsert, det er på grunn av allsangen, stemningen, de gode gamle sangene. Du skjønner jo selvfølgelig at alle sangene, de har bandet spilt før, og det vil si mange ganger før. Det er ikke de store variasjonene fra år til år, de overrasker jo ikke så altfor mye, men publikum får det de kommer for. Dette er musikk som skal kombineres med flytende alkoholholdig væske, et herlig forspill og allsang. Kanskje et flørtete blikk i retningen kjekkasen til høyre for deg i det du synger med på 23 Tommer? Kanskje et nedlatende blikk på den brautende vestkantgutten på raden foran under Sløv Uten Dop.

Alt i alt en fremragende opplevelse akkurat som forventet. Publikum kan alle tekstene fra de gamle sangene fra for eksempel albumet Melis, som kom en gang i forrige årtusen. Postgirobygget trenger ikke å forandre seg eller forbedre seg. De skal levere forutsigbarhet. De er epatomien på 90-tallets høyskolerock! Det vet bandet selv, og de spøker med det mellom sangene. Det blir vel nachspiel på samme sted som i fjor? Dette er siste gang vi spiller denne sangen sier de... Skal vi tro de? Vi stiller iallfall opp neste år om de skulle ombestemme seg.

Plutselig var det over, to timer går fort. Da var det bare å stille seg i den evigvarende garderobe-køen igjen...

Ralph Myerz på Luftslottet

2006-11-21T17:27:00.000+01:00

Når Ralph Myerz entrer scenen er det foran i overkant to hundre betalende. Et skuffende tall når vi tenker på at det er snakk om bandet som burde tituleres som Norges beste live-band. Her skulle det vært stappfullt av studenter og andre, Luftslottet er jo tross alt åpent for alle!

Ralph Myerz fremstår aldri som spesielt glamorøse. Antrekkene på scenen er enkle, og selvironien og ølmagene er i flertall på scenen, og når det lander et par cheeseburgere på scenen blir de riktig så glade. Det hele handler hele tiden om groove og show. Ralph Myerz som en live-opplevelse er i stor grad perkusjonistene Thomas og Tarjei. I bakre rekke stiller synth- og samplermagikeren Erlend. I tillegg har de en gitarist og bassist, som ser ut til å variere fra turne til turne. De leverer varene de også, men er langt fra like fremtredende. Melodilinjene kommer alltid litt i bakgrunnen, men bandet tar det igjen med enda mer showing og extravagant bruk av blant annet såpeboblemaskin.

Etterhvert kommer bandets slagere fortløpende. Ralphene pøser på med detkruttet de har til disposisjon. Låtene er originale og vridde på en fandenivoldsk måte i forhold til hva du hører på CD-ene, og at publikum liker det de hører er det aldri noen tvil om. En kjapp håndsopprekking viser at flesteparten har sett Ralphene tidligere, og vet hva de vil ha og får det de kommer for. Ralph Myerz live er en opplevelse du må oppleve for å skjønne hva du går glipp av. Alle som ikke var på konserten får herved i hjemmelekse å tilegne seg bedre kunskap før Ralph Myerz kommer tilbake til Grimstad. For det gjør de, det har de lovt.

Etter siste ekstranummer poserer bandet til Åge Aleksandersens Leva Livet. Har du ikke skjønt det enda, etter en og en halv times intenst trøkk, så er det her de henter mye inspirasjonen fra, heavyrocken. Lagt i elektronika-form. En konsert med Ralph Myerz er 20% electronika, 50% perkusjon, 50% heavyreferanser, 10% diskoreferanser og 10% tinnitus, for ikke å glemme 90% show. En kjapp hoderegning, og du skjønner at Ralph Myerz alltid gir langt over 100%!

På konsert,
Morten Agnor.

En kulturell aften, del 1: Blå resept med Compagniet Trass på Apotekergården

2006-10-27T11:46:00.000+02:00

"Det skjer jo aldri noe i denne byen..." Og hvor ofte hører man ikke dette her i Grimstad? Jeg var lei og ville finne ut hva som skjedde. Det var klar for en kulturell aften. Et kjapt søk på Turistkontorets hjemmeside www.grimstad.net viste at det skjedde mye. To ting skilte seg ut. Jubileumscabaret med Compagniet Trass på Apotekergården, og Hopalong Knut på Luftslottet. Jeg applauderer. Både Luftslottet og Apotekergården er steder som jobber for at du som bor i Grimstad skal ha et godt og allsidig tilbud hele året gjennom. Nok om det.

Første forestillingen begynte kl 20 på Apotekergården med Compagniet Trass. Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig synes om slike cabareter, det kan jo være så mangt, og ryktet skal ha det til at det for det meste var "litt eldre" som likte å gå på slikt. Jeg måtte derfor velge et åpent sinn. Men det skal nok som sant sies at jeg var av de som trakk aldersgjennomsnittet ned på Apotekergården i går.

Å fremføre tekster av Bruce Springsteen og Edit Piaf i en slik forestilling virket kanskje litt billig. Hadde man ikke flere ting fra eget repertoar gjennom fem år som man kunne hentet frem igjen? Javel, men dette er minor details i det store bildet.

Mange små nummere ble utført med snert og en liten spiss albue. Her var rene revynumre og gode sangnumre. Eneste som ødela litt var kanskje en litt dårlig forberedt lydtekniker, og at det var vanskelig å få med seg tekstene til tider. Problemer med de trådløse mikrofonene (husk å bytte batteri mellom hver forestillin vet du!) og dårlig mikking av et kor for står meget stille? Slik skulle det ikke vært.

Å arrangere en slik cabaret utendørs? I oktober? Compagniet skal ha pluss i boka for sin dristighet. De hadde dekket inn hele parasollen til Kjetil i bakgården, og det fungerte bra. Sånn delvis. Det var litt avhengig av været og hvor man satt. Det var godt og varmt til å begynne med, men når man satt lengst bak så snek det seg inn en del kaldluft etterhvert som regnet og blåsten tok overhånd. Undertegnede har dog vært på slike utendørsarrangementer tidligere, og stilte vel forbered med god jakke og ullgenser. Det så det også ut som publikum på Apotekergården også hadde gjort. Det var overtall av allværsjakker og praktiske plagg enn dress og slips, noe som passer til oppsetningen også.

De to timene som forestillingen varte gikk fort. Mye var bra, og litt var meget bra. Kanskje ikke altfor mange av de virkelig store latterbrølene, men mye humring underveis. Underfundige karakterer og artige kommentarer. En del så litt improvisert ut, man merket det på måten Compagniet selv brøt ut i latter, men det er jo litt av sjarmen med en slik forestilling.

Alt i alt en fin opplevelse. Hva kan jeg si helt til slutt? Vil jeg anbefale den for andre? Først og fremst, du må følge litt med i lokalpressen for å få med deg aktuelle saker. Vet du ikke hvem Kjetil Jørgensen og Scott Nilsen er går du glipp av hovedpoenget i to meget glimrende nummer. Er du student og sitter på hybelen og ikke følger med i lokallivet har du ikke store utbyttet. Tar du deg derimot bryet med å lese lokalavisen tre ganger i uken er dette derimot noe du bør få med deg.

Terningkast? Dette er unrated da, men en sterk firer er godt fortjent. Da var det bare å kaste seg ut i høstværet for å nå neste del av den kulturelle aftenen, Hopalong Knut.

En kulturell aften, del 2: Hopalong Knut på Luftslottet

2006-10-27T11:43:00.000+02:00

Litt i underkant av to hundre hadde tatt turen opp til Luftslottet i går. Her må ryktet om den forrige konsert med Hopalong Knut gjort utslaget, og det skulle vise seg at de fremmøtte fikk det de kom for. For Hopalong Knut leverte varene, igjen.

Hopalong Knut er et band som spiller for det meste ska og rocka dub, og de gjør det på dialekt, og det høres helt naturlig. Med full blåserrekke, to saksofoner, trompet og trombone møter de publikum som uansett tidligere erfaringer med bandet egentlig stiller dårlig forberedt. Her er det fullt trøkk og rett i trynet fra første takt og note.

Bandet spiller om mulig enda tightere, og de har lagt til litt mer sceneshow enn på forrige konsert. Bandet har mer å spille på nå enn forrige gang, og det er et bra materiale som blir fremført glimrende live.

Blåserrekka og vokalisten overdøver egentlig mye av resten av bandet, og av og til savner man at f.eks. keyboard og bass ikke kommer bedre frem og de kunne gjort en ordentlig sløy dub.
Jeg hadde ikke hørt så mange av sangene fra det nye albumet Evolusjonens Trøst før konserten, men det spiller ingen rolle. Så lenge man elsker musikkstilene ska og dub er du garantert en god opplevelse.

Hopalong Knut har besøkt Grimstad tidligere, i september i fjor. Da var oppvartningen av Luftslottets medarbeidere og Apotekergården var så vellykket at Grimstad var det stedet de virkelig gledet seg til å komme tilbake til. Det synes veldig godt, og Hopalong ga tilbake.
Det er mye variert og gøyal dansing blant publikum. Man skjønner at mange av de har studert gamle musikkvideoer med bl.a. Madness. Men på Ska-konsert er alt lov, og til slutt står hele gulvet og hopper opp og ned. Heldigvis er det flere som danser med enn som danser Bedreviterdansen. Jeg tror flere kom ut av ska(pet) under denne konserten.

Så kommer kanskje den sangen flest hadde hørt fra før av, nemlig fjorårets sommerhit Suppe. Det er nettopp her det virkelig tar av. Taket løfter seg flere centimeter og øl flyr gjennom luften. Vi sender en tanke til de som skal rydde her etterpå og gir oss hen. Så er det også slutt, og det ser ut som teknikerne begynner å pakke ned, men publikum vil ikke gi seg. Dette kan vel ikke være alt? Etter mye klapping kommer Hopalong tilbake på scenen tar Sol og Jubel som aller siste ekstranummer. Det fortjente publikum i Grimstad å få høre i går!

Marit Larsen på Luftslottet

2006-10-25T10:23:00.000+02:00

Marit Larsen spilte konsert på Luftslottet i går. Kjent fra jenteduoen M2M som gjorde det skarpt i utlandet på slutten av 90-tallet og nå med solo-karriere, vi var spente på om hun virkelig kunne underholde. Det skulle det kjapt vise seg å ikke stå på. Med en stor scene-utstråling og karisma står lille Marit Larsen på scenen foran de i underkant av hundre fremmøtte. Det er kanskje ikke lett å få folk ut av godstolen en gusten oktoberdag, men hvor var Marit Larsens store platekjøpende publikum?

På scenen har hun med seg et band på til sammen åtte musikere. Her er både banjo, mandolin, cello, og sammen med de vanlige rockeinstrumentene skaper dette et spennende lydbilde til Marit Larsens musikk. I forhold til bandet vil jeg fremheve Kaja på cello og Marits duett med Thom Hell. Dette tilfører sangene noe mer bare en gjennomspilling av låtene på CD-en Under the Surface. Marit Larsen alene med bare kassegitar ville vært kjedelig i forhold til dette.

Med mindre du er beinhard Marit Larsen-fan kjente du kanskje ikke igjen så mange av sangene, men de fleste av melodiene er catchy og mange har morsomme tekster. Hvis flere av publikum hadde vært instilt på at dette var en Marit Larsen-konsert og ikke Metallika ville det vært en enda bedre opplevelse, men litt hva forventer man vel på et studentsted? Marit er profesjonell og lar seg ikke affisere nevneverdig. Man merker at hun har vært i søkelyset i over 10 år.

Så var plutselig konserten over. En time går fort med en dyktig artist som Marit Larsen. Særlig backet opp av et så spredt og spennende backingband. Vi får de to hittene vi kunne fra før av, og mer til. Flere oppdaterte versjoner av M2M-låter kunne også vært morro, men dette er jo tross alt en Marit Larsen konsert, og ettersom flere album vil komme er det ikke tvil om at en stor norsk entertainer er kommet for å bli.

Det er en spennende uke på Luftslottet, med to store norske band på en uke. Vi ser frem til torsdag når Hoppalong Knut står på scenen, og håper at flere både studenter og andre stiller opp da!

På konsert,
Morten Agnor.

Her starter det

2006-10-24T13:58:00.000+02:00

Du fant det, her starter det!